Mer hjemme alene

20160620111751

Her er foreløpig graf. Vi startet på et gjennomsnitt på 18 sekunder og er nå på et gjennomsnitt på 2,5 minutt. Det er faktisk veldig rask økning i tid.

Tidligere var jeg forsiktig med å bare trene når jeg visste han var rolig, men nå har jeg sørget for å trene i alle situasjoner jeg tror kan være utfordrende for han. Han har ofte fått problemer hvis det er rett etter tur uten tid til å finne roen først, han har slitt hvis jeg og Reidar går ut sammen eller hvis det er på kvelden f.eks eller til tider han ikke er helt vant med. Så dette har jeg testet:

  • Nå har jeg testet om han takler å høre bilen kjøre uten distraksjon og han har faktisk sittet å sett på den kjøre uten å bry seg.
  • Jeg har testet å finne frem veksa mi og alt jeg pleier å gjøre før jeg drar på ordentlig. Det går fint.
  • Jeg og Reidar går ut sammen både i helgen og på kvelden. Det er ingen endring lenger.
  • Han ble oppjaget av å se staffen til naboen løpe etter tennisball rett utenfor vinduet og jeg tok en trening rett etterpå. Det gikk strålende.
  • Jeg har testet trening rett etter en lang tur og det var ingen endring.
  • Sent på kvelden, ingen endring.

Forskjellen på adferden hans nå i forhold til der jeg slapp før jeg begynte på nytt igjen er enorm. Han slapper mer og mer av selv om alenetiden øker. Det er null piping og stort sett legger han seg ned å slapper av. At jeg ikke pusher tiden lineært lenger, men kjører intervaller på korte og lange økter virker mye bedre. Nå kan han kjenne litt på stress, men han klarer å roe seg selv. Før bare økte det. Jeg kan se han ligge å gjespe og slikke, men han gjør det i en veldig kort periode før han legger hodet i bakken å er helt avslappet i kroppsspråket. Og noen dager når vi er ferdige med treningen ber han faktisk om at vi skal fortsette når vi er ferdige 🙂 Han går aldri å lukter under døra som han gjorde før. Han kommer ikke å møter meg når jeg kommer inn lenger. Han blir bare liggende.

Jeg er imponert over at alenetiden har økt selv om jeg har utfordret han på de områdene hvor han gjerne ville slitt før. Jeg har også bestemt meg for at han skal få en pausedag hvor vi alle glemmer alt av alenetrening. For han virker det ikke som det har så mye å si, men for meg er det et veldig nødvendig pusterom. Det er en så langsom prosess og den setter tålmodigheten på en hard prøve. Jeg merker det er lettere å holde motivasjonen oppe så lenge jeg fokuserer på oppgaven i nåtid og ikke ser for langt frem. Med en gang jeg begynner å tenke på hvor fort vi burde komme oss opp i en viss tid osv så blir det så stort og vanskelig å bare pushe på i hans tempo. Hele veien leser jeg han, ser etter endringer både positivt og negativt å justerer hele veien i forhold til han. Imellom hver økt så ligger han rolig på teppet å venter på at jeg skal gå ut igjen og det virker som det er belønnende i seg selv at jeg gir han den lille skåla med mat og går ut av døra. Jeg får utfordret han samtidig som jeg også får belønnet han for å være rolig.

Det er mye trening av meg selv i denne prosessen også. Jeg har flere ganger hatt lyst til å gi opp. Jeg har vært frustrert og det er ofte tungt å fortsette når du er sliten og lei, men det hjelper å ikke tenke så mye. Jeg må bare tømme hodet og fokuserer på oppgaven så er jeg igang og har fullt fokus igjen. På en måte er dette den beste tiden i treningen fordi jeg slipper å være ute så lenge av gangen. Jeg vet det blir verre når jeg må ut i 30min av gangen. Da er det så liten tid til å bruke det til noe fornuftig og det er lenge nok til at det er utrolig kjedelig å bare vente på å kunne gå inn igjen, men jeg gleder meg til vi er der allikevel.

Her er et eksempel på hvordan en dag med tre hjemmealene økter ser ut:

201606201122402016062011240720160620112501

Ellers er det ikke så mye som skjer. Men en viktig ting er at på Onsdag har vi time hos ny veterinær og vi skal begynne utredning av Kaktus. Først blir det å ta tak i allergien og forhåpentlig få han av Prednisolon. Så blir det å høre hva de sier om sparkene han får og om vi kan få sjekket stoffskiftet. Veterinæren har veldig gode anbefalinger og nå slipper vi å ha 7-8 forskjellige veterinærer som kun driver symptombehandling, ikke snakker sammen og aldri ser det store bildet. Han fikk sjelden samme veterinær to ganger etter hverandre på Sinsen så vi får håpe det blir ryddigere nå og ikke hastebehandling uten tid til å se på hele hunden.

w_DSC3529w_DSC3596w_DSC3592

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s