Bondelandet

Er liksom ikke så mye som skjer her på bondelandet 🙂 Men det setter vi veldig pris på! Og heldigvis er det heller ikke så dødt at vi ikke kan finne treningsutfordringer.

Det som er så genialt er at nå er det ikke masse action, lyder, lukter osv pakka sammen på et sted som i Oslo. Der kunne bikkjene reagere på noe og det kunne være nærmest umulig å vite hva det var. Her er det veldig lett å koble hva de reagerer på. Om det er en lukt, en lyd, noe de ser osv. Vi så naboen gikk ute på jordet med Golden sin og vi gikk etter og samme veien hjem. Når Kaktus nådde sporet deres giret han seg opp å skulle følge sporet. Når jeg synes han ble vel ivrig kalte jeg han inn, fikk fokus og så ga jeg han beskjed om å lukte på sporet (veldig lett å se i snøen), jeg markerte og belønnet. Gjorde det samme igjen noen ganger og til slutt kunne han rolig og kontrollert inspisere sporet og stoppe å ta kontakt av egen maskin.

Jeg jobbet mye med kontakt i starten når vi kom hit for at Kaktus skulle forholde seg til meg hvis han ble uttrygg og det har hjulpet han veldig, men jeg glemte at her er det ikke like mye lukter som i Oslo, så han ble fort vant til luktene av de få hundene som bor rundt oss og mistet raskt interessen for markeringene deres. Så da var det mer spennende å gå fot. Han ble litt for flink til å gå pent og jeg måtte starte opp igjen med å lære inn “sånn” nå er det pause og du kan gå å være hund. Den begynner å sitte mye bedre nå og han går ut hele lengden av langlina og utforsker på egenhånd. Men før den strammes stopper han, venter, blir belønnet og så går han ut igjen. Begge får gå mye løs nå og det er så deilig å ha den muligheten rett utenfor døra. Og går de ikke løs så går de stort sett i langline. Når vi kom inn etter turen i dag sto jeg og Kaktus i gangen og kledde av oss med ytterdøra oppe for Bella surra rundt ute enda. Kaktus tuslet ut løs og måtte sjekke hva ho drev med så fikk vi trent en innkalling inn i gangen 🙂 Jeg lot han gå ut en gang til så jeg kunne få kalt han inn enda en gang og han kom som en kule. En helt ny verden for alle.

 

w_DSC6164

w_DSC6238.jpg

 

I går møtte vi to hester som kom travende ned veien (ikke noe vi møtte i byen akkurat). Jeg tok Kaktus ut på en jorde og trente på at han skulle holde seg i ro ved meg, men at han godt kunne følge med på hestene. Han var utrolig flink, holdt seg i ro, tok kontakt og når jeg beveget meg kom han etter. Når hestene hadde passert var jeg litt rask med å løse han ut og han spant etter for å sjekke sporene deres. Han giret seg litt opp, men når jeg kalte han inn kom han som en kule og vi kunne gå videre uten stress. Veldig stolt av han!

 

w_DSC6219

 

Bella har fått det lettere med å finne bæsjesteder også nå som snøen nesten er borte. Endelig! Reidar har også blitt mye bedre på å lese ho og de har fått veldig bra kontakt. Når Bella ser noe som kan gire ho opp så tar ho veldig ofte kontakt med Reidar av seg selv. Utrolig flott å se at ho bruker han aktivt når noe uventet skjer og et tegn på at Reidar jobber veldig bra med ho. Vekta begynner gradvis å gå nedover også og det er på tide.

 

w_DSC6317w_DSC6411

 

Vi har også fått trent litt parkour igjen! Endelig! De har hoppet rundt på store trestokker, trent balanse på en pall og Kaktus synes den pallen var så genial at vi måtte fjerne den ellers ville han gått opp på den igjen og igjen og igjen 🙂

 

w_DSC6274w_DSC6329

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s