Løpe løs

 

w_DSC4829

 

Endelig har vi gått turer hvor de har fått løpe løs. Jeg startet i går med Bella. Ho har vært litt uttrygg og synes det er et rart sted vi har flyttet til. I Oslo kunne jeg ikke gå tur med de alene pga allt som Kaktus reagerte på og stress han overførte til Bella. Men her har jeg endelig gått ut med begge og jeg kan bare gå ned bak huset og rett ut på jordet. Å gå tur i dagslys fremfor bekmørket har utrolig mye å si for trygghetsfølelsen til Bella. Ho blir lett uttrygg når det er mørkt og det er kjipt å bare kunne gå turer i dagslys i helgene. I går gikk jeg første tur ut med de sammen. Vi gikk ut på jordet som det begge har fått en god assosiasjon med. Begge i bånd og til slutt slapp jeg ho løs så ho kunne utforske litt uten bånd. Det var som om en ny livsgnist ble tent i ho. Ho satte av gårde som en rakett, løp av seg begge potesokkene på bakbena og riktignok satte ho kursen hjem, men ho stoppet og sjekket hvor vi var, og ho brukte ventetiden på å undersøke og lukte. Så løp ho litt, kom tilbake og satte kursen hjemover igjen. Veldig gira, men også veldig glad.

Bella har som vanlig etter løpetiden lagt seg ut. Ho er en liten tønne som trenger å finne igjen formene sine og det har ikke vært så lett med mye aktivisering inne og nå med flytting og nytt sted, men nå som ho får løpe mere løs blir det mer trim og fortsatt rasjoner på matmengden. Inne sitter ho noen dager og ser ut av vinduet. I Oslo måtte de stå i ene stolen for å kunne se ut og det var det bare Kaktus som gjorde. Her kan ho se utover jordet, se katten som vandrer forbi og biler som kjører på veien et stykke unna. De bilene forstår ho ikke helt hva er. Små prikker som glir av sted 😉 Du ser ho følger med for så å plutselig reagere på noe, strekke hals og sette seg tilbake igjen. Jeg rigger opp stolen til ho så ho kan sitte der å se skikkelig. Blir det for mye og jeg synes ho blir for gira av det så tar vi en runde med godbitsøk eller ro på teppene dems.

 

I dag var det frost og utrolig pent ute. Heldigvis var det ikke så kaldt og vi testet ut skogen for første gang. Igjen slapp jeg Bella løs først og belønnet Kaktus for kontakt og for å holde seg ved meg. Bella spant av gårde, men var alltid rett ved og ventet. Ho stakk først ut på jordet, men la fort merke til at jeg og Kaktus svingte av inn i skogen og kom som en rakett etter oss. Litt inn i skogen slapp jeg han og. Var ingen sporing på de og han var rolig og avslappet. Kaktus tok seg en liten runde litt unna og så ville han helst være i nærheten av meg. Bella surra rundt og gnagde på pinner og spiste “ville dyr bæsj”.  Pga frost i bakken og veldig hardt og knudrete underlag ble vi ikke i skogen så lenge. Bella gikk bredbeint og prøvde egentlig å ikke trå på bakken så vi gikk hjemover. Heldigvis gikk de begge ut på jordet og Bella ville ikke hjem umiddelbart etter at vi snudde. Vi surra litt rundt på jordet og jeg benyttet sjansen til å se etter potesokken hennes uten hell. Så ser jeg ho setter seg til å bæsjer, og med en gang ho var ferdig så bar det rett hjem!! Da var det bare for meg og Kaktus å følge etter 🙂 Jeg tok Kaktus i bånd når vi begynnte å nærme oss huset, men jeg lot Bella bare gå. Ikke så god avgjørelse av meg.

 

w_DSC4805

 

Naboen hadde akkurat gått ut med sin Golden som er usikker på andre hunder og Bella spant bort til den. Jeg hørte lyden av en stressa og misfornøyd  hund og jeg og Kaktus gikk etter mens jeg jobbet med kontakt med han. Han var veldig flink heldigvis og når vi kom etter Bella så hadde de fått hunden sin inn. Jeg kalte inn Bella og ho begynnte å komme for så å løpe tilbake. Var så mye spennende å sjekke ut der. Så jeg ropte beklager og bare snudde så jeg ikke skulle belønne Bella for å gå opp dit noe mer enn ho allerede hadde belønnet seg selv. Tok ikke lang tid før ho kom som en kule. Senere på kvelden tok jeg med meg en godbitpose og gikk opp til naboen for å beklage at jeg var en “sånn” eier. Ho tok det veldig pent ga meg en klem og jeg sa masse merkelige ting før jeg løp hjem igjen. Ho lurte også på hva som skjedde med Kaktus den dagen han prøvde å begå selvmord med en julepølse. Ho hadde hørt han skrike og om en Basenji skirker så høres det ut som den dør om det er alvorlig eller ikke. Denne gangen var det alvorlig, men som jeg sa til ho så skriker han like ille om han har en bæsj i rompa som ikke løsner. Jaja, naboene tror nok vi er noen merkelig byfolk, men kan jo håpe at de venner seg til oss etter hvert.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s