+&-

 

I dag hadde vi en tur som var både strålende og tragisk. Den startet veldig bra. Inkalling både med navn og “her” sitter som et skudd. Vi var i Torshovdalen og slappet av. Ingen andre hunder når vi kom dit. I videoen belønner jeg Kaktus for kontakt og for å holde seg i nærheten for så å gi kommandoen “sånn, ferdig” gå og vær hund. Den sitter veldig bra. Etterpå kom det en løs hund ganske tett på og jeg kalte han inn akkurat idet han så den andre hunden. Dyret spant rundt på sekundet fikk en jackpot, tittet på den igjen mens jeg gikk unna og kalte på han igjen med samme reaksjon. Da var avstanden økt med mange meter og kjapt så brydde han seg ikke med den lenger. Rett etter det kom det en løs schæfer og igjen samme reaksjon, men denne gangen løp vi sammen vekk for å få god avstand så vi kunne trene mens han er mer avslappet. Han har vært helt strålende med de hundene vi har møtt. Det dukker opp flere og flere mens vi var der og vi måtte trene oss ut av parken. Ble mye mer trening enn jeg skulle ønske, men det positive når det først ble sånn er at vi ikke hadde en eneste miss. Han reagerer lynkjapt og jeg er veldig stolt av han.

road-salt-29015801

 

Vi glemte å ta på potesokker før vi gikk ut og vi passet på å unngå steder med salt, men Kaktus klarte selvsagt å få et saltkorn i poten allikevel. Reaksjonen var grusom å se på. Han skreik og hylte. Jeg fikk han opp i fanget mens Reidar fjernet saltet. Stakkar han skalv som et aspeløv og sutra en god stund etterpå. Jeg bar han resten av veien og han slappet mer av heldigvis.  Hadde vi vært på et tryggere sted hadde jeg helst holdt han i bevegelse etterpå, men etter en sånn opplevelse ville han ikke klart å håndtere triggere, så da var det bare å komme seg hjem å pleie humøret.

Inne prøvde jeg å gi de et lite godbitsøk for å holde han i bevegelse. Når han har stresset spenner han seg så kraftig og av erfaring vet jeg han får vondt i musklene hvis det ikke får løst seg opp før han skal slappe av. Han var ikke villig til å søke så vi tok en runde med massasje mens Reidar ordnet med maten dems. Så var det Kong med MUSH, DAP spray på hvileplassene, av med genseren jeg hadde på meg ute som Kaktus kunne ligge på og vips så sover de begge to.

Jeg er glad jeg ikke går rundt å tror som jeg tidligere gjorde at man kan belønne frykt hos hunder. Hadde jeg gjort det hadde denne opplevelsen vært så mye værre. Å heller gå inn å hjelpe og prøve å endre sinntilstanden er så mye mer humant. Jeg gjør det samme hvis han stresser. Jeg blønner ikke stress, men bryter det og får fokus over på noe annet. Helst vil man unngå at stress får utvikle seg i første omgang, men livet er ikke alltid til å kontrollere.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s