Parkour og sparkeanfall

I dag fikk vi trent litt ordentlig på parkour igjen. Har blitt litt nå og da, men ingenting nytt og veldig korte økter. Så på turen i dag fikk vi trent flere steder, på nye ting og underlag og jeg fikk til og med filmet litt. Antagelig ble vi inspirert av Christin, eier av Billy sin instagram post. Han har begynnt med parkour også noe vi synes er helt topp.

Jeg synes det er morsomt at vi inspirer andre, men det beste av alt er bare det å se flere hunder gjøre dette. Det er noe med dette som er så avslappende og gøy. Hund og eier bestemmer reglene selv og har det bare gøy sammen. Turene får krydder, hundene blir stimulert og samarbeidet styrkes og det er en god balansegang mellom fart og rolig konsentrert trening. Billy høres ut som han er blitt skikkelig hektet og kreativ og det er det inntrykket jeg får av de som driver med dette at dyra elsker det og får ikke nok 😉

Vi har jo sett hvor godt utbytte Bella og Kaktus har hatt av dette. Begge får en skikkelig selvtillitsboost og det er helt utrolig hvor gøy de synes det er. Koordinasjonen er blitt mye bedre og de blir bare flinkere og flinkere til å utfordre seg og de har mye høyere toleranse for å slite seg igjennom ting som er vanskelig. Hvis Kaktus er for gira og småstressa så må han roe seg ned for å klare de mer krevende øvelsene og dette er utrolig viktig lærdom for en som sliter med stress. Lurer på om det kan være litt av grunnen til at han liker dette så godt. Han går så opp i det og får totalt pause fra hva enn som plager han. Det er ikke mange hverken dyr eller mennesker som trives med negativt stress og finner man noe som kan ta en vekk fra det så blir man gjerne hekta. Det er også noe de assosierer med noe gøy og trenger vi å endre sinnstemningen dems så er dette et supert verktøy. Ofte ber vi dem om noe nytt og usikkerheten meller seg. Den har de lært å kjenne på uten å gi opp og å stole på at vi tar det i små nok steg til at de klarer det.  Og når de har klart det blir det jackpot! Den stoltheten og glimtet i øyet du ser i de da er fantastisk. Og da vil de ikke annet 🙂 Når det regner blir jo Kaktus et parkour esel! Han vil bare trene og det er bortimot umulig å få han vekk fra det. Flere ganger har jeg måttet løfte han opp å bære han vekk fordi han fortsetter i det evige å trene, selv når jeg kaller han vekk.

Vi hadde en veldig fin tur i dag og Kaktus var veldig flink med de få passeringene vi hadde. Han var mer avbalansert enn han har vært de siste dagene, men når vi på slutten av turen gikk i en av barnehagene så kom de ukontrollerte sparkene. Han hadde stresset seg litt opp over en hund som var på utsiden av gjerdet og en liten stund etterpå kom sparkene mye værre enn jeg har sett før. Det var som om hele hunden låste seg i bakpartiet. Bakbena sparka hardt ut gang på gang og frambena fikk flere kraftige rykk etter hverandre. Det ser ut som hunden har spasmer. Det som er værst er hvor skremt han blir av det. Vi tok han i bånd og prøvde å massere han, men han var såpass utafor at jeg bare løfta han opp og vi begynnte å gå hjem. Når han fikk henge på armen roet han seg ganske fort og når jeg satte han ned igjen var han rolig og fin og tok kontakt som vanlig. Inne har jeg lært meg å se de tidlige tegnene på at sparkene er på vei og han søker meg opp også når de begynner å melde seg. Tre runder med massasje og strekk så var det tydeligvis over. Han kan ligge i buret med kongen og så kommer det helt plutselig. Jeg har trent i det siste på at han skal slappe av i buret og i hvert fall spise kongen der så han får ha den i fred fra Bella, men noen ganger vil han ikke ha burdøra igjen. Det var en gang sparkene kom, mens buret var lukket og selv om jeg åpnet med en gang så klarer han ikke å ha døra igjen de dagene sparkene kommer. Han merker det på forhånd. Noen ganger kommer det mens han sover og noen ganger mens han bare slapper av eller beveger seg rundt i leiligheten, men da kommer det helt uten forvarsel, men så ille som i barnehagen i dag har det aldri vært.

Vi har snakket med vetrinær på Sinsen dyreklinikk om dette mange ganger, men vi har aldri fått noe ut av det. Han skulle tas røntgen av bena nå når han fikk chippen fjernet, men jeg vet ikke hvorfor det ikke ble gjort. Så nå vil jeg prøve Groruddalen dyreklinikk som er godkjent av  Den Norske Vetrinærforening og forhåpentligvis bli tatt på alvor og få hjelp. At han blir værre bekymrer meg og dagen i dag skremte alle sammen. Sinsen Dyreklinikk virker som de er så travle at det blir samlebåndshåndtering, kjapt inn og enda kjappere ut igjen. At de er billigere og nesten er naboen vår betyr lite hvis vi ikke føler vi får hjelp.

Nå sover han i hvert fall som en stein og har både snorka som en gammel gubbe og bjeffa i søvne 😉

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s