Ja&Nei

Konseptet med å sette grenser og ha muligheten til å si nei/ferdig til hunden virker så enkelt, men for meg er dette faktisk overraskende vanskelig. Jeg har alltid likt å belønne at de tilbyr og at de på egenhånd uten input fra meg tar gode avgjørelser som jeg kan belønne. Det skal jeg også fortsette med, men det kan bli for mye av det gode og det er denne balansegangen mellom å forsterke eget initsiativ fra hundene og “ferdig” jeg har så store problemer med.

Inne f.eks vil jeg at Kaktus sier ifra når han har for mye energi og trenger noe å gjøre, men jeg vil ikke at han glemmer å slappe av og stadig går og maser bare fordi. Det tror jeg ikke er sunt. Foreløpig er regelen inne at hvis han ber om aktivisering og jeg sier “ferdig” så må han gå å gjøre noe på egenhånd en stund. Han kan prøve igjen, men han får “ferdig” igjen hvis han er for kjapt tilbake. Når han blir frustrert og ikke vil akseptere det jeg sier graver han meg på leggen. Ikke så veldig behagelig og ikke akkurat høflig, så jeg sier alltid “ferdig” hvis han er for intens. Sitter han rolig med kontakt eller legger hodet på meg så belønner jeg. Når denne er på plass så skal “finito” inn som kommando for er alt ferdig til jeg sier noe annet. Den er vel egentlig den aller viktigste og antagelig den jeg kommer til å slite mest med. Det som gjør dette vanskelig er at 1- jeg ser at han blir frustrert, 2- jeg vet at mange ganger trenger han å få ut mer energi for å kunne slappe ordentlig av. Fordi han er usikker for tiden og har flere og sterkere triggere enn vanlig så blir ofte turene kortere for å minske risikoen for at han lagrer og bygger opp stress i kroppen. Men kortere turer gjør jo selvsagt at han da bygger opp energi og hvis det ikke får utløp så er veien kort til frustrasjon og stress igjen. Så vi gjør rolige massasjeøvelser og rotrening på morningen og senere på dagen blir det gjerne aktivitetsleker eller trening av ymse slag. Jeg prøver meg egentlig fram fortsatt. Jeg er konsekvent når jeg gir “ferdig”, men hvor mange avslag han skal få og når jeg skal introdusere “finito” blir litt prøving og feiling. Jeg vil ikke at dette skal gjøre en vanskelig tid værre for han så jeg tar det så varsomt som mulig. Hittil har han taklet det fint. Litt frustrasjon blir det selvsagt, men det vil man alltid ha.

Ute er vel problemet at jeg belønner at han av eget initsiativ stopper opp å tar kontakt og at han velger å gå rolig ved siden av meg. Det har jeg ikke tenkt til å slutte med, men igjen vil jeg at han skal gå å være hund og lukte også. Det synes jeg er veldig viktig. Jeg vil ikke at han bare skal gå å være på jobb hele tiden. Jeg bruker derfor “sånn” for å si at nå er det slutt på det vi gjør akkurat nå, men du kan tilby noe annet hvis du vil. Hvis jeg sier “ferdig” så betyr det at det er slutt på belønninger på en stund og du må gå å gjøre noe på egenhånd før du blir belønnet for å tilby igjen. “Finito” skal selvsagt inn på tur også. Her er igjen denne balansegangen så vanskelig. Det er til og med vanskelig å forklare. En ting er jo at jeg vet det ikke skal mye til før en adferd ender på ekstinsjon og det vet jeg skjer ganske kjapt hvis jeg ikke trår varsomt. Og det er dette med å være varsom men fortsatt progressiv som er så vanskelig. Jeg trodde også at jeg var den eneste som slet med dette for jeg jeg har aldri vært borti noen som har tatt opp problemstillingen. Men når jeg skrev om det på Grisha Stewart sin facebook side så var det visst mange som slet med akkurat det samme. Og vi kom liksom ikke helt fram til en god løsning heller. Og det er vel kanskje ikke så rart for det kommer jo mye an på hunden, dens frustrasjonsterskel og i tillegg hva man trener på utenom “ferdig”. Med en hund som fungere veldig godt i hverdagen vil jeg tro dette er en mye enklere problemstilling, men har man en hund med mye triggere, draing i båndet, lite kontakt, dårlig impulskontroll osv så er denne balansegangen ganske vrien. Det er irriterende hvor enkelt konseptet virker når man sitter hjemme og hundene ligger å sover, men så fort man er ute på tur så er det enda mer irriterende hvor vanskelig det er. Jeg opplever jo flere ganger at når jeg sier “ferdig” så jobber og tilbyr Kaktus bare mer. det blir som med variabel forsterkning, men for at “ferdig” skal bety noe så må jeg være konsekvent å opprettholde det jeg sier. Hvis ikke skaper jeg bare usikkerhet og definitivt mye frustrasjon. Det jeg har har tenkt er at så lenge jeg ikke presser på for hardt og blir for ivrig med å få dette på plass så tror jeg vi på en fin måte får det til. At jeg er flink til å bruke kommandoen der hvor jeg regner med det er mye lukter osv. Selvsagt bommer jeg der noen ganger, men da må jeg bare stå for det jeg sier og belønne rikelig når “ferdig” er over.

w_DSC1168

Et sted hvor jeg er veldig flink med “ferdig” er i barnehagen. Da har de muligheten til å leke med hverandre og jeg kan i tillegg gå min vei og det setter de ofte igang med å sniffe eller leke.

Men man vokser på utfordringer. Og dette er bare noe vi må finne ut av. Tidligere visste jeg vel egentlig at jeg måtte bite i det sure eplet og få inn disse kommandoene, men jeg var usikker og det var enklere å ha hunden på jobb. Du får det du belønner og det gjorde jeg, men jaggu ble det for mye av det gode og nå er det tid for opprydning:) Å få til en vakker dans med hunder er ikke lett, men det er enormt lærerikt og noe som varer så lenge man er hundeier. Noen ganger stemmer ikke takten og man må finne veien tilbake, andre ganger er det som en lek og man er klar for å avansere.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s