Solskinnsdag uten sol!

w_DSC8537

Enda en strålende tur! Kaktus var full av lykkepiller i dag og. Ikke en bekymring i sikte og i dag var det jo ikke sol engang.  Vi trente på noe som vi egentlig alltid har trent på, men som trengte en liten oppfrisking på noen detaljer. Og det er å gå pent i bånd. Det er de utrolig flinke til, men jeg har slitt med Kaktus i de dagene han har vært nervøs. Han skjener ut til siden og gir ikke etter for trykket i lina. Han hater som pesten å bli dratt, så det jeg har gjort når han har slått seg helt vrang er å løfte han opp å bære han et lite stykket. Men det er kun en nødutgang som ikke løser noen problemer så nå var det på tide å friske opp å gi etter for spenn i lina og til slutt at jeg faktisk drar. Det fungerte helt strålende og med en gang jeg dro kom han inn. Belønningene har variert fra godbit, til å lukte på noe, til å gjøre triks eller parkour. En annen fordel med dratreningen bortsett fra mer kontroll og at han får et endret syn på presset i båndet er at hvis han kommer opp i stituasjoner hvor jeg må stoppe han og få han vekk så kan det lille presset gjøre at han gir etter å kommer inn og ikke føles frustrerende og øker spenningen i situasjonen. Å bli stoppet har han ikke problemer med, men å bli dratt i er noe helt annet. Selv med denne treningen skal ikke løsningen i spente situasjoner være å dra, det er kun hvis jeg må. Det at han står i slakt bånd å kan bli belønnet for riktige valg og for å få tid til å vurdere situasjoner selv er noe han trenger og har veldig nytte av.

Det kom en eier med en anspent og gira Jack ganske uventet på oss. Han ville la hunden hilse og mens vi prøvde å høflig si at vi hilser ikke i bånd så kom han nærmere og nærmere. Han snakket engelsk og mens vi forklarte det samme på engelsk kom han selvsagt enda nærmere. Jeg hadde hele veien slakt båndt på Kaktus og fulgte bare med på om han reagerte og trengte avstand, men han var rolig å fin i kroppsspråket og valgte å snuse i bakken og sette siden til Jacken! Helt strålende. Så jeg kastet et par godbiter til han. Eieren til Jacken var pratsom og med flexiline og med fokus på oss i steden for hunden så jobbet den seg bare nærmere å nærmere. Kaktus gikk rolig bort, uten bust og med fint kroppspråk og de luktet på hverandre. Det virket helt greit helt til eieren strammet båndet for å dra Jacken vekk. Da skjer det som jeg har sett så ofte…hunden blir spent å det går ut over den den hilser på. Den gjorde et lite utfall og jeg ropte inn Kaktus som snudde på sekundet og satt ved bena mine. Dette er grunnen til at vi ikke hilser i bånd! Jeg er egentlig ikke imot å hilse, men problemet er at folk har ofte veldig anspente hunder som går rett på, henger i båndet og som ofte blir dratt i mens de hilser. Hadde ting blitt gjort mer kontrollert, behersket og med små pauser så hadde det vært en strålende situasjon for hundene og gode erfaringer. Men Kaktus håndterte denne situasjonen veldig fint heldigvis og var helt rolig etterpå. Andre hunder vi møtte etter det var ikke noe problem.

Vi gikk mot torshov og slapp de i en barnehage vi ikke har vært i før. Kaktus tok seg en skikkelig jubelrunde og jeg tenkte jeg skulle teste innkalling, mens han var i farta. Han bråsnudde og kom inn. Han fikk den aller beste belønningen som var et par godbiter etterfulgt av parkour på helt nye ting! Himmel! Da ble jeg ikke kvitt dyret, men når jeg insisterte på å mene ordet “ferdig” så løp han igjen. Bella har vært litt amper og hurpete mot han i det siste. Vi tror ho er premenstruell og ho er ganske så røff og tøff med broren, men heldigvis kan vi kalle de inn når det eskalerer og de får et søk å roe seg med. Bella og Reidar holdt på med parkour i alle retninger og Bella var høyt og lavt på alt som kunne klatres på og hoppes på. Ho er blitt så mye tøffere og ho følger Reidar som en klegg. Prøvde å ta bilder av de mens de holdt på, men minnebrikken i kamera fikk hikke og gadd ikke lagre alle bildene. Men de få jeg tok får duge.

w_DSC8533

w_DSC8536

Men problemet med nye steder er at det kan skje uventede ting som at en mann plutselig kommer inn i barnehagen fordi han skal passere igjennom. Heldigvis kunne jeg bare kalle de inn. Og så skjedde det igjen. En barnefamilie med sykler åpnet porten på vidt gap og hundene var selvsagt på vei rett mot dem. Jeg ropte “her” og begge snudde umiddelbart! Gud hjelpe så stolt jeg var! Og jeg er veldig stolt av inkallingsjobben Reidar har gjort med Bella!

Nå får vi bare håpe at lykkepillene til Kaktus fortsetter å virke 😉

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s