Hyttetur i Ørje

w_DSC8344

Søndag for litt over en uke siden dro vi på hyttetur til Ørje. Hytta lå innerst i en blindvei og med skogen tett innpå. Rett utenfor var turstier hvor du kunne gå i dagevis og aldri forlate marka. Bella og Kaktus inspiserte selvsagt hver millimeter av hytta og følte seg som hjemme kjappere enn oss tobeinte.

Første dagen begynnte det å regne på turen inn i skogen og etter 45min var det bare å snu. Kaktus gråt og hatet Ørje og den teite våte skogen. Bella var like miserabel. Men tilbake på hytta ble de pakket inn i tepper og Ørje smilte til dem igjen. Jeg og Mamma dro til Sverige for å handle mens Reidar ble på hytta med dyra. Jeg var litt spent på reaksjonen siden vi var på et helt nytt sted, men de tok det med knusende ro. Kom ikke et pip fra noen av dem. De koste seg med tepper og varm og tørr hytte 😉

De neste dagene hang vi for det meste på hytta. Bella og Kaktus gikk i langliner bindt til et tre så de kunne gå ut og inn som de ville. De gikk sjelden inn og lå for det meste å slappet av i sola eller lette etter tørrfor i gresset. De ville tydeligvis ikke gjøre fra seg rundt hytta og selv å tisse kunne de bare gjøre hvis vi gikk utenfor hyttetomta. Helt genialt og noe jeg ikke hadde ventet. Tydeligvis er de ikke bare husreine, men også tomtereine.

w_DSC8133 w_DSC8161 w_DSC8180

Før vi dro var jeg litt redd for hvordan Kaktus ville være med 1uke gammel chip og ustabile hormoner, men vi merket ikke noe på han. Vi kunne gå ut av syne og han stresset seg ikke opp. Han var mer interessert i å jage fluer eller ligge horisontalt i sola. Han kunne stresse litt på tur når vi kom til nye steder, men med litt kontakt så roet han seg igjen.

Vi gikk en tur rundt et vann i Ørje og et sted var det en flytebrygge med en smal trebro. Han har aldri gått på noe sånt før og jeg ville se om han turte. Han var livredd for den i starten, men jeg sa “bra” og ga godbit for hvert skritt han tok i starten og etter 4 godbiter så du et lys ble tent hos han. Plutselig skjønnte han at dette fungerte som trening og at han ble belønnet på samme måte som når han balanserer når vi trener parkour. Vi kom oss over og når vi skulle gå tilbake var han så stolt og selvsikker. Bella hadde null problemer med brygga. Vi gikk videre og kom til enda en flytebrygge og Kaktus dro mot den og ville rett over denne også. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg droppet det, men vi gikk bare videre. Etter turen rundt vannet skulle vi spise på uteserveringen på Båtcafeen som ligger ute i vannet. Vi surret litt for å finne best plass i le for vinden og plutselig ser jeg Kaktus står oppå et av bordene! Han ville trene parkour! Vi fikk noen stygge blikk fra de andre gjestene og jeg var veldig kjapp med å kommandere han ned igjen 😉 Det hender parkourtreninga slår litt tilbake på oss, men heldigvis tar jeg treningen av kommandoen “ned” like seriøst som “opp”. Men det ble ikke noe mat på oss for Reidar tålte ikke skvulpinga og ble sjøsjuk nesten før vi fikk satt oss ned. Så vi dro tilbake til hytta og fyrte i bålpanna og grillet laks.

w_DSC8381

Smitt&Smule er med på alt. Og så lenge det er tørt og varmt så er de strålende fornøyde. w_DSC8384

Dagen etter gikk vi ned til vannet rett ved hytta. Der er det også en flytebrygge, men trebroa over er mye lengre, mer ustabil og mye smalere. Jeg gikk over med Kaktus og han gikk bredbeint med sprikende tær, men han forserte den uten problemer og var bare glad for endelig å få gå på en sånn kul brygge igjen. Reidar skulle gå over med Bella, men nå var det hennes tur til å bli livredd. Jeg tok ho og skulle se om jeg kunne få ho over. Ho kom seg midtveis, ble utrygg og løp av igjen. Jeg sto bare med slakt bånd og ventet for å se om ho ville prøve igjen og det tok ikke lang tid før ho snudde og var klar for en ny runde. Ho ble litt tryggere hver gang og til slutt kom vi oss helt over. Men Kaktus ble veldig frustrert fordi han ikke fikk være med på moroa! Han peip og grein og ville være med. Så når Bella var ferdig fikk han endelig gå over igjen. Like bredbeint, men så happy! Jeg elsker å se de utfordre seg selv og overkomme redsel og uttrygghet og se det ende i glede og stolthet. Det ser liksom ut som de har fått et nytt lys i øynene.. Og vi blir jo så stolte av dem. Jeg er veldig nøye med hverken å presse de eller lokke når de er utrygge. De velger helt på egenhånd å ta utfordringen og det gjør de heldigvis. Jeg tror de liker å bli utfordret og overvinne frykt så lenge de har kontrollen selv og blir belønnet underveis. Den største belønningen er ikke godbiten for den kunne de fått på annet vis også, men det er en helt annen driv i dem når vi finner en ny og spennende utfordring.

w_DSC8108 w_DSC8227 w_DSC8229 w_DSC8315

Jeg og Reidar dro til Sverige og handlet ene dagen og Mamma var hundepasser. Her har de hoppet opp i sofaen til ho og vil heller være med henne enn de to eierne som folater dem 🙂w_DSC8353

Det var en flott tur både for oss og dyra. De har ikke bare lært å gå på flytebrygger, men de har også fått så stor dose insekter at nå er de nesten immune. Bella kan gå forbi en veps uten å løpe å hyle som en fjortis. Vi har virkelig fått ladet batteriene og å komme hjem igjen etter en sånn tur er så behagelig. Tilbake til dusjen, innlagt vann, pc’n, parkourtrening og her er det ikke klegg 🙂

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s