En fin brindle venn

Vi møtte Ayla første gang når ho var valp i hundeparken på Torshov. Desverre var vi der ofte og jeg skjønnte ikke at Bella og Kaktus ikke hadde godt av det. Når de etter hvert sluttet å løpe, Kaktus bare ville stå oppå et bord, så begynnte det å demre for meg. Kaktus viste også en del tegn til stress hjemme og endelig gikk det opp et lys for meg. At jeg var veldig uerfaren var jo en grunn til at jeg ikke forstod, men mye var også det at man omgås hundeeiere som sverger til å bruke hundeparker og alle har så mye positivt å si om det. De lærer så mye, får utviklet språket, blir sosialisert osv. Og jeg trodde på alt sammen.

Nå i ettertid ser jeg jo at det var mobbing, mye usikkerhet, hunder som ikke passet sammen i måte å leke på, stadig skiftende stemning når det kom inn nye hunder, mye stress og eiere med sprikende ideer om når man burde gripe inn og hva som var akseptabel atferd. Mange av hundene bygger opp veldig mye spenning før de ankommer parken og kommer inn som spente strenger. Jeg har sett livredde hunder som prøver å forsvinne. Noen har det helt strålende, men det er veldig mange som vet så alt for godt hvor anspent den situasjonen kan være. Det Bella og Kaktus lærte var at noen hunder er utrolig kule, noen er farlige, noen er ubehagelige, noen er ustabile og det aller beste er å være på vakt. Kaktus ble angrepet to ganger av staff. Den ene fløy på han og bet hull i hodet på han sekundet etter at eieren slapp han.

Kaktus ble fryktaggressiv og Bella er vaktsom, så nå er vi veldig selektive med hvem han og Bella leker med. Vi møtte Ayla på tur senere, men det var bare anspent. Spesiellt siden jeg gikk med begge i bånd. Men så møtte vi ho på tur når Reidar var med. Jeg lot Kaktus hilse på ho og kalte han inn hver gang en av de viste tegn til at det var for mye. Så gjorde jeg det samme med Bella. De begynnte å knurre, vi tok en pause, prøvde igjen og til slutt hadde vi en skikkelig floke av langliner og Basenjier som lekte og var tydelig tryggere på hverandre. Vi avsluttet når stemningen var på topp og neste gang jeg møtte Ayla ble B&K gale. De ble så ivrige og glade at jeg måtte gå uten at de fikk hilse. Så møttes vi ved barnehagen der vi ofte lar de leke på kvelden. Endelig kunne de leke uten bånd og andre fremmede hunder. Og jeg følte meg veldig trygg på at de ville finne den samme tonen de hadde sist de møttes. De hadde det helt strålende. Ayla og Bella hadde noen alvorsord, men de tok en pause uten hjelp fra oss og så var den gode tonen tilbake.

Nå møttes vi igjen og de er nå blitt gode venner. Kaktus er nok litt usikker og holder seg litt i utkanten. Når Bella og Ayla løper henger han på som et slips, men når det er brytekamp står han mye på sidelinjen å ser etter en mulighet til å ta et jafs av halen til Bella.

Det var en litt uheldig katt som fikk seg en Basenji surprise! Han kom seg kjapt opp i et tre når tre stk basenjier kom som kanonkuler i hans retning. Den satt urørlig i treet, kjente hjertepumpa slå og tenkte at hvis jeg bare blir her så kanskje jeg får se en ny dag. Så kom skjærene. De skreik og plaga stakkars kattefanten som nå måtte ta et hardt valg. Bli i treet med skjærene eller tørre seg ned på bakken med 3 afrikanske kanonkuler for så å hoppe over gjerdet i sikkerhet. Kattepus valgte siste løsning og kom seg usett ut av barnehagen 😉

B&K er nå klare for en dag med mye regn. De er slitne og kan nyte mørket under dyna 😉

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s