Dognition

Jeg skal teste ut Dognition på Kaktus først. Han skal igjennom 20 oppgaver som til slutt gir en slags personlighetsanalyse.

Det er et såkallt «borgerforskningsprosjekt», utviklet av Brian Hare, professor i biologisk antropologi ved Duke University.

Nå har vi fullført empati- og kommunikasjonsdelen. I første oppgave (empati) skulle jeg sitte å si “gul” hvert 5 sekund i 30 sec, så vente i 2 min å se om han gjespet. Han var veldig interessert i  hva slags betydning “gul” hadde for han. Han fulgte nøye med og var nysgjerrig på hva alt dette dreide seg om. Så skulle jeg gjøre akkurat det samme, men bytte ut “gul” med et gjesp. Han var igjen veldig nysgjerrig, men når de 2 min kom hoppet han opp i sofaen og lukket øynene 😉 Ingen gjesp på oss. Så skulle jeg holde en godbit under øyet i 10sec og så gi godbiten til han. Mener vi gjorde dette 3 ganger. Så skulle jeg holde godbiten under øyet og markere når han så vekk i 2 sec. Han holdt fokus mens han danset, gikk i dekk, satte seg, sto å tittet, alt mulig for å inspirere meg til å gi han belønningen. Hukser ikke hvor lenge han holdt, men det var lenge. Når han så vekk i 2 sec skulle han få belønningen. Så skulle man begynne på nytt. Dette gjorde vi 3 ganger og som forventet holdt han kortere for hver gang. Han fikk jo belønning når han så bort.

Så var det kommunikasjon. Jeg skulle legge ut en godbit på ene eller andre siden av meg og registrere hvilken side han gikk til. Så skulle jeg legge 2stk en på hver side av meg, peke på en av de og så registrere hvilken han valgte. Kaktus så jeg hadde fokusert seg inn på en av godbitene før jeg begynnte å peke. Den satt han å stirret på tll han fikk “værsegod”. Det hadde ingenting å si om jeg pekte eller ikke. Så skulle jeg gjøre det samme men indikere med foten hvilken godbit han skulle ta. Her fulgte han foten for det meste, men den bruker jeg også på tur for å vise han godbiter på bakken som han ikke finner.

Det er morsomt å ta testen, men jeg har inntrykk av at det er mange variabler som kan spille inn. Reidar la merke til at det var litt dårlig lys på ene siden av meg og det kan være grunnen til at han gikk mer til en side. På hvilket tidspunkt han fokuserte på godbiten hadde mye å si og på hvilket tidspunkt jeg sa værsegod. Hvis han så på meg eller allerede var fokusert på en av godbitene. Kaktus er også vant med at jeg peker på godbiter, men da peker jeg mye nærmere godbiten. Hva en hund er vant med at du gjør, hvilke typer kroppspråk fra eier den er vant til å legge vekt på skulle man tro påvirker resultatene.

Bella ble plassert i senga si og så ut som en potetsekk noen hadde slengt fra seg og virket fornøyd med det. Ho fulgte nøye med og ventet på at ho fikk en godbit kastet i sin retning 🙂

Tror det tok på for Kaktus for han var ganske så hyper og jaget på kveldsturen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s